Kort spørsmål?

Fast pris kr

350,-

Pris inkl mva



Diskriminering ved ansettelse
 
Personer med nedsatt funksjonsevne blir nok ofte diskriminert ved ansettelser, men det er ulovlig. Hva kan du gjøre?
 
Du har sikkert fått med deg at en ny diskrimineringslov er vedtatt. Den heter Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne og den forkortes til Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Denne trer imidlertid ikke i kraft før ved nyttår (2009). Inntil da er det reglene i arbeidsmiljøloven som beskytter personer med nedsatt funksjonsevne fra å bli diskriminert ved ansettelser. Arbeidsmiljøloven bruker riktignok det noe mer belastede ordet ”funksjonshemming”, men forfatterne av Ot.prop 2007-2008 mener at begrepet kan tolkes som ”nedsatt funksjonsevne”. Det presiseres i denne proposisjonen at det foreligger en funksjonshemming/nedsatt funksjonsevne dersom det er et gap mellom individets forutsetninger og omgivelsenes krav. Dette kjenner nok mange av dere seg igjen i. I så fall gjelder lovbeskyttelsen for deg.
 
Intervjuet
Arbeidsmiljøloven har regler for om arbeidsgiver kan spørre deg om helseopplysninger i forbindelse med et intervju. Bestemmelsen er § 9-3 som lyder slik: ” Arbeidsgiver må ikke i utlysningen etter nye arbeidstakere eller på annen måte be om at søkerne skal gi andre helseopplysninger enn dem som er nødvendige for å utføre de arbeidsoppgaver som knytter seg til stillingen. Arbeidsgiver må heller ikke iverksette tiltak for å innhente helseopplysninger på annen måte.”
En potensiell arbeidsgiver kan kun spørre deg om din helse dersom svarene vil være relevante for utførelsen av de aktuelle arbeidsoppgaver. Personer med en diagnose som generelt reduserer arbeidsevnen i mer eller mindre grad, må imidlertid akseptere å oppgi dette.
Er svaret ikke relevant, har arbeidsgiveren verken rett til å stille spørsmålet, kreve et ærlig svar eller legge vekt på svaret i forbindelse med ansettelsen. Du har altså full rett til å nekte å besvare irrelevante helsespørsmål, eller sogar svare usant... En person med diabetes vil f. eks utføre alt kontorarbeid tilfredsstillende – diagnosen er ikke relevant for utførelsen av arbeidsoppgavene.
Søker man jobb som prøvesmaker på Freia sjokoladefabrikk, vil derimot en slik diagnose selvfølgelig være relevant, og søkeren vil ha plikt til å oppgi sin diagnose på spørsmål.
 
En dårligere kvalifisert person blir ansatt
Dersom du ikke ønsker å starte et arbeidsforhold med ”hemmeligheter” som kanskje uansett vil komme frem en dag, har du kanskje – til tross for retten til å nekte å svare eller svare uærlig- lagt kortene på bordet mht din funksjonsnedsettelse. Hva kan du gjøre dersom arbeidsgiveren har straffet din ærlighet ved å ansette en dårligere kvalifisert person - til tross for at din diagnose ikke ville redusert utførelsen av de aktuelle arbeidsoppgaver?
 
Arbeidsmiljøloven hjelper deg
Dersom du har mistanke om å bli urettmessig forbigått pga din helse, kan du – med arbeidsmiljølovens § 13-7 i hånd- kreve å få skriftlig utlevert ”hvilken utdanning, praksis og andre klart konstaterbare kvalifikasjoner for arbeidet den som ble ansatt har”. 
Dersom du etter ikke er overbevist om at du har blitt diskriminert, vil arbeidsgiveren – og ikke du – måtte ” sannsynliggjøre at det likevel ikke har funnet sted slik diskriminering”. Dette kaller vi jurister for ”omvendt bevisbyrde”. Normalt er det jo den som påstår noe, som også må bevise det. Men her er det altså arbeidsgiver som vil måtte argumentere for at den som ble ansatt var bedre kvalifisert eller at din diagnose faktisk ville vært til hindring for at du kunne utføre jobben tilfredsstillende.

Klarer ikke arbeidsgiver det, kan likevel ikke kreve å få jobben med mindre arbeidsgiveren er en offentlig etat, institusjon e.l. Det ville jo bli en uholdbar situasjon for alle parter at den som ble ansatt i en privat bedrift skal få sparken og at du skal jobbe i en bedrift hvor du har ”tvunget deg selv på” bedriften. Men du har rett til såkalt ”oppreisning” (erstatning for ”tort og svie”). Dersom arbeidsgiver også kan klandres for å ha forbigått deg, kan du også kreve eventuelt økonomisk tap. Dersom du hadde fått jobben, ville du f. eks fått høyere inntekt. Da kan også inntektsdifferansen en viss tid fremover kreves erstattet. 

Du kan klage arbeidsgiveren inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet som eventuelt vil sørge for en avgjørelse i nemnden deres.
 
Fra neste år (2009)
Fra neste år vil de minst like gode regler gjelde for da har Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådt i kraft. Likestillings- og diskrimineringsnemda vil fortsatt fatte avgjørelser. Dersom bedriften ikke vil akseptere nemndas avgjørelse må bedriften ta saken inn for domstolene innen tre måneder. Webjuristene kan eventuelt bistå deg med å klage arbeidsgiveren inn for nemnda slik at du selv ikke trenger å bruke energi på det. Vår timepris er halv advokatpris.
 
Skrevet av jurist/rettshjelper Nina Dybedahl, Webjuristene
Publisert 25.09.2008

 
Tips andre om denne saken