Er du prosjektleder, eller har du en mellomlederstilling, uten overtidsbetaling? Kanskje står det endog i arbeidskontrakten din at overtid er inkludert i lønnen. Ny dom fra Høyesterett kan likevel gi deg rett til etterbetaling.
Estimert lesetid: ca. 5 minutter
Saken i et nøtteskall
- Høyesterett slo fast at en prosjektleder med stort ansvar og fleksibel arbeidstid likevel ikke hadde «særlig uavhengig stilling».
- Det avgjørende var at han ikke hadde tilstrekkelig frihet til å bestemme egen arbeidsmengde og arbeidstid.
- Også mellomledere kan derfor ha krav på overtidsbetaling og etterbetaling selv om arbeidskontrakten sier at overtid inngår i lønnen.
I en viktig dom fra 14. oktober 2026 (HR-2026-2227-A) slår Høyesterett fast at det skal langt mer til enn mange tror for å unnta ansatte fra arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid og overtid.
Prosjektleder fikk medhold i Høyesterett
Saken gjaldt en prosjektleder i et entreprenørselskap. Han hadde en månedslønn på rundt 58 000 kroner, ledet opptil fem byggeprosjekter samtidig og hadde betydelig økonomisk ansvar.
Han kunne selv organisere arbeidsoppgavene sine, prioritere mellom prosjektene og i stor grad bestemme hvor og når han arbeidet.
Likevel mente Høyesterett at han ikke hadde en «særlig uavhengig stilling» etter arbeidsmiljøloven § 10-12 andre ledd.
Hvorfor?
Fordi han ikke hadde tilstrekkelig kontroll over hvor mye han måtte arbeide. Prosjektenes fremdriftsplaner, tidsfrister og krav fra oppdragsgivere begrenset friheten hans. Han kunne heller ikke i praksis si nei til arbeidsoppgaver som ble tildelt ham.
Høyesterett la dessuten vekt på at han måtte be om avspasering. Det talte mot at han faktisk kunne bestemme over egen arbeidstid.
Hva er egentlig en «særlig uavhengig stilling»?
Mange arbeidsgivere legger til grunn at ansatte med stort ansvar, høy lønn og fleksibel arbeidstid ikke har krav på overtidsbetaling.
Det er feil.
Det avgjørende er ikke hvor selvstendig du er når du utfører arbeidet ditt, men hvor stor frihet du faktisk har til å bestemme hvor mye og når du skal arbeide.
Still deg selv disse spørsmålene:
- Kan du si nei til nye oppgaver, eller delegere dem til andre?
- Kan du selv påvirke arbeidsmengden din?
- Kan du bestemme når arbeidet skal utføres, eller er du i praksis styrt av frister, kunder og prosjekter?
- Kan du ta deg fri når det passer deg, uten å måtte be om tillatelse?
Jo mindre reell frihet du har, desto større grunn er det til å undersøke om arbeidsgiveren din feilaktig har unntatt deg fra arbeidstidsreglene.
Høyesterett understreker at også krav og tidsfrister fra kunder og andre utenfor virksomheten skal tas med i vurderingen. Det hjelper altså ikke nødvendigvis at sjefen sier: «Du bestemmer jo arbeidstiden din selv!»
Men hva hvis du faktisk er leder?
Arbeidsmiljøloven skiller mellom ledende stilling (§ 10-12 første ledd) og særlig uavhengig stilling (§ 10-12 andre ledd). Førstnevnte omfatter som oftest toppledere som kan ta omfattende avgjørelser på vegne av bedriften, mens sistnevnte gjerne kalles/anses å være mellomledere.
Begge grupper kan være unntatt fra reglene om overtidsbetaling, men vilkårene er ikke helt de samme.
Høyesterett tok i denne saken bare stilling til unntaket for særlig uavhengige stillinger. Domstolen presiserte likevel at mange arbeidstakere med formelle ledertitler ikke nødvendigvis har en «ledende stilling» i lovens forstand.
En fin tittel på visittkortet er altså ikke tilstrekkelig!
Du kan lese mer om grensegangen mellom lederstilling og særlig uavhengig (mellomleder)-stilling på Arbeidstilsynets nettside her.
Hva hvis arbeidskontrakten sier at overtid er inkludert i lønnen?
En slik bestemmelse er ikke automatisk gyldig.
Arbeidsmiljøloven § 10-6 gir som hovedregel rett til vanlig timelønn pluss minst 40 prosent overtidstillegg for overtidsarbeid.
Det er riktignok mulig å avtale at overtidsbetaling inngår i fastlønnen. Men da må det fremgå tydelig hva som er ordinær lønn, og hva som er betaling for overtid. Kompensasjonen må minst dekke lovens krav.
En generell formulering om at «normal overtid er inkludert i lønnen», er derfor ikke nødvendigvis tilstrekkelig.
Kan du kreve etterbetalt overtid?
Ja, dersom stillingen din feilaktig har vært unntatt fra arbeidstidsreglene, kan du ha krav på etterbetaling.
Det må imidlertid vurderes hvor mange timer som er overtid etter loven eller den aktuelle avtalen. Ikke alle timer utover avtalt arbeidstid gir automatisk rett til overtidstillegg.
Vær også oppmerksom på foreldelsesfristen! Lønnskrav foreldes som hovedregel tre år etter forfall. Et vanlig kravbrev til arbeidsgiveren avbryter ikke i seg selv foreldelsen.
Hva hvis du aldri har ført timelister?
Da kan annen dokumentasjon bli viktig, for eksempel kalenderoppføringer, e-poster, møtereferater og egne notater.
Arbeidsgiver har som hovedregel plikt til å registrere arbeidstiden for ansatte som omfattes av arbeidstidsreglene.
Hva betyr Høyesteretts dom for deg?
Dommen kan få stor betydning for prosjektledere, mellomledere, konsulenter og andre ansatte som arbeider mye uten å få overtidsbetaling.
Men den betyr ikke at alle mellomledere automatisk får krav på overtidspenger.
Prosjektlederen i denne saken fikk medhold i at stillingen ikke var særlig uavhengig. Høyesterett opphevet lagmannsrettens dom, men avgjorde ikke hvor mye han eventuelt skulle få utbetalt. Kravet var dessuten rettet mot selskapets leder personlig etter at arbeidsgiverselskapet hadde gått konkurs.
Webjuristene kan hjelpe deg
Har du jobbet mye overtid uten betaling fordi arbeidsgiveren mener at du har en ledende eller særlig uavhengig stilling?
Vi kan vurdere arbeidskontrakten din, den faktiske arbeidssituasjonen og om du har grunnlag for å kreve etterbetalt overtid.
Du kan kontakte oss helt uforpliktende og få et prisestimat før vi begynner arbeidet.
Les mer om arbeidsrett og hvordan Webjuristene kan hjelpe deg.
Kilder
- Høyesteretts dom HR-2026-2227-A av 14. oktober 2026
- Arbeidsmiljøloven
- Arbeidstilsynet: Ledende og særlig uavhengige stillinger
Illustrasjonsfoto: Jacob Wackerhausen / iStock