Tre grep du kan ta ved ektefellegjeld:

1. Styr unna. Dersom du ikke allerede har blitt smidd i hymnens lenker, så har du muligheten til å styre unna. M
2. Opprett ektepakt. Ektepakt kan opprettes både før og etter dere gifter dere. Men begge ektefeller må signere.
3. Sørg for innsyn -se nedenfor.

En ektefelle med gjeld slipper å dele formue med tilsvarende verdi som sin privatgjeld/særgjeld ved skilsmisse. Har din ektefelle f.eks 500 000 i gjeld, så beholder han/hun formue verd kr 500 000 før deling med deg. Det er altså den ektefellen som har såkalt særgjeld ved skilsmisse som blir «belønnet» for det ved skilsmisse. Særgjeld i denne forstand er gjeld som den ene ektefelle har tatt opp for å finansiere noe som ikke er direkte i behold i dag, f.eks ren forbruksgjeld eller studiegjeld.

Like galt ved død

Tilsvarende forskjellsbehandling gjelder også ved din ektefelles bortgang. Ved dødsfall vil det være din ektefelles arvinger som får fordelen av reglene, påpeker jurist og Webjuristene-gründer Nina Dybedahl. Hun forteller at dette følger av gjeldsfradragsreglene i ekteskapsloven. Ved dødsfall skal det skje et fellesieskifte for å avklare dødsboets størrelse.

Overraskede kunder

-Gjeldsreglene i ekteskapsloven er kompliserte og har foreløpig fått liten oppmerksomhet i pressen.

Disse reglene er derfor de mest overraskende reglene for våre kunder som skiller seg, konstaterer Dybedahl. – Mange har fått med seg skjevdelingsreglenes eksistens, men gjeldsreglene ved skilsmisse og død, er det lite kunnskap om.

Webjuristene jobbber mye med samlivsbrudd og skilsmisse. Se også vår youtube-video om hvordan ektefeller kan redusere utgiftene ved skilsmisse.

Flere eksempler med forklaring

Dybedahl illustrerer reglene med to eksempler hvor den ene ektefellen har 500 000 kroner i privatgjeld/særgjeld:

Eksempel 1: hytteverdi på 1 million kroner fordeles med 3/4 til gjeldsektefellen og 1/4 til deg

Din ektefelle har konkursgjeld på 500 000 kr fra tiden før ekteskapet. Dere leier bolig, men har kjøpt felles hytte rett etter dere giftet dere, som er nedbetalt før skilsmissen. Hytta er nå verd 1 mllion kroner. Selges hytta ved skilsmisse, skal din ektefelle motta 750 000 kr og du kun 250 000 kr!

Konklusjon eksempel 1: Uten ektepakt med hytte verd 1 million kroner som eies med 50 % av hver av ektefellene. Du beholder kr 250 000 og gjeldsektefellen kr 750 000 i samsvar med denne illustrasjonen:

Eksempel 2: boligverdi på 2 millioner kroner fordeles med 5/8 til gjeldsektefellen og 3/8 til deg

Din ektefelle har 300 000 kr i studielån og 200 000 kr i forbruksgjeld, ved skilsmissen. Boligen er kjøpt i felleskap og er nå verd 2 millioner kr. Selges boligen, skal din ektefelle motta 1 250 000 kr, mens du mottar kun 750 000 kr i samsvar med denne illustrasjonen:

Favoriserer den ufornuftige

-Hvordan kan dette skje?
-Gjeldsfradragsreglene bestemmer at hver av ektefellene kun skal dele sin nettoformue med den annen. Ektefelle med gjeld deler altså formue minus gjeld med den annen. Jo høyere gjeld en ektefelle har, dess mindre nettoformue å dele..
– Reglene favoriserer den økonomisk ufornuftige parten?
-Ja, faktisk. Men begrunnelsen for reglene er hensynet til kreditorene. En person med gjeld skal ikke dele noe med sin ektefelle før det er gjort avsetning for gjelden. Men ”gjeldsektefellen” får i pose og sekk: både gjeldsavsetning og overføring fra den annen ektefelle.

Følg med på ektefellenes økonomi

Ergo får en ektefelle med særgjeld beholde mer av sine aktiva enn en ektefelle uten slik gjeld. Uten å ha plikt til å faktisk nedbetale gjelden med de ekstra pengene han/hun beholder pga gjelden. Siden den enkeltes nettoformue skal likedeles, blir det i realiteten en fordel å ha høy gjeld som reduserer ens nettoformue. Så ektefeller med partner som har tendens til å «dra kredittkortet» eller på annen måte låner penger for å finansiere forbruk, bør være på vakt.

-Noen ektefeller har såkalt separat økonomi, men så lenge dere ikke har særeie, så bør du følge med på din ektefelles økonomi. Gir han/hun deg ikke slikt innsyn frivillig, så kan du kreve opplysningene direkte fra kredittinstitusjoner og skattemyndighetene, med hjemmel i ekteskapslovens § 39, påpeker Dybedahl.

Ekteskapslovens § 39 gir ektefeller rett til innsyn

Denne regelen i ekteskapsloven lyder:
«Ektefeller har plikt til å gi hverandre de opplysningene som er nødvendige for å vurdere deres økonomiske stilling. For dette formålet kan en ektefelle kreve at den andre ektefellen og skattemyndighetene gir opplysninger om eller kopi av den felles eller den andre ektefellens skattemelding og fastsetting av formues- og inntektsskatt. En ektefelle kan også kreve opplysninger av selskaper, foretak eller andre institusjoner som driver finansieringsvirksomhet eller forsikringsvirksomhet, og av andre som har midler til forvaltning.»

Løsning: lovendring eller ektepakt

Skjevdelingsreglene skal forhindre at du skal kunne gifte deg til formue. Men det virker som man kan gifte seg til gjeld?
-Nei, så lenge ekteskapet består er din ektefelles særgjeld hans sak. Men du kan kanskje si at man i praksis skiller seg til gjeld. Dog ikke formelt, du blir ikke ansvarlig ovenfor hans kreditorer. Men for hver 100 000 kr din ektefelle har i særgjeld, taper du 50 000 kr ved skilsmissen, konstaterer Dybedahl
-Hvordan styre unna slikt?
-Inntil vi eventuelt får en lovendring, er eneste løsning å skrive ektepakt. Dersom du får særeie på et beløp tilsvarende din ektefelles særgjeld, har du løst problemet, forklarer Dybedahl. Dog må ektefellen akseptere å signere på ektepakt om slikt særeie.

Webjuristene har pakkepris kr 1 990,-  inkl mva på ektepakt eller du kan nøye deg med en basisektepakt til kun kr 1 200,-, se Våre priser hvor du også kan bestille ektepakt eller annet. Eller du kan trykke på denne orange knappen og velge f.eks sakstype Opprette ektepakt eller Annet.

 

Bakgrunnsinfo for spesielt interesserte:

Korte forklaringer av juridiske begreper:

• Særeie er formue som skal holdes utenfor skiftet. Særeie for formue oppnås som regel ved hjelp av ektepakt. Eller giver/arvelater kan overføre formue som skal være særeie.
• Felleseie gjelder for all formue som ikke er særeie, og medfører at ektefellene skal dele sine to nettoformuer likt ved skilsmisse eller død. En ektefelles nettoformue er summen av alle eiendeler minus dennes andel av fellesgjeld og eventuelle særgjeld. Særgjeld er gjeld bare den ene ektefellen er ansvarlig for overfor kreditor, normalt en bank. Motsatsen er fellesgjeld som begge ektefellene er ansvarlige for. Denne artikkelen omhandler gjeld som ikke har blitt brukt til å kjøpe noe som er i behold. Ekteskapsloven omtaler slik gjeld som «annen gjeld».
• Skjevdelingsreglen –som gjelder når man har felleseie- medfører at formue man hadde med seg inn i ekteskapet kan kreves holdt utenfor en deling ved skilsmisse eller død. Skjevdeling blir en slags hybrid mellom særeie og felleseie. Det er nettoformuen som kan kreves skjevdelt slik at opprinnelig gjeld på skjevdelingsobjektet vil redusere skjevdelingskravet. Man kan også skjevdele verdier som er tilført utenfra –gjennom gaver eller arv. Dersom gjeldsektefellen har slik skjevdelingsformue ved skilsmisse, får han/hun mindre gjeldsfradrag for gjelden sin, se siste avsnitt nedenfor.

Den sentrale lovregelen for temaet i artikkelen er Ekteskapslovens § 58 som lyder:

«Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene.

En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har.

En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie:
a) Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b.
b) Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen.
c) For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del.»

Kommentar fra Webjuristene: Det er andre avsnitt (uthevet) som er aktuell i forhold til denne saken. Så lenge en ektefelle ikke skjevdeler eller har særeie, kan denne ektefelle ”gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har”.

Tre strenge unntak:

For ordens skyld bør det også presiseres at det finnes sikkerhetsventiler i ekteskapsloven som teoretisk kan ”redde” ektefelle uten særgjeld:

1.  I § 58(3)b sitert over, kan det ikke gjøres fradrag for gjeld som er pådratt ” ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen”.
2.  Ifølge § 59(3) ” kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie” dersom ” sterke grunner taler for det”.
3.  § 63(2): ”Vederlag kan også kreves når en ektefelle på en utilbørlig måte vesentlig har svekket delingsgrunnlaget.”

Disse bestemmelsene tolkes imidlertid så strengt at det skal være en relativt ekstrem situasjon før en ektefelle får medhold. Eksempel på at en kvinne ikke fikk medhold for vederlagskrav etter ekteskapslovens § 63(2):

Høyesterettsdom fra 2001: En mannlig ektefelle hadde i ca fire år handlet med opsjoner. De to første årene gikk han med overskudd. De to påfølgende årene tapte han alt han hadde vunnet og mer til. Under skifte etter skilsmissen et par år senere, krevde den andre ektefellen vederlag etter ekteskapsloven §63 annet ledd. Høyesterett kom til at den mannlige ektefellen ikke hadde opptrådt utilbørlig i forhold til henne. Nettotapet var på kr 425 000.

Mer praktisk unntak

Derimot er det håp dersom din ektefelle har såkalt skjevdelingsformue (formue hadde med inn i ekteskapet eller senere fått/arvet). Da skal han/hun nemlig fordele gjeldsavsetningen forholdsmessig mellom sin felleseieformue og skjevdelingsformue. Det følger av ekteskapslovens § 59 tredje avsnitt bokstav c, som er sitert over. Slikt kan ofte være komplisert å beregne for folk flest, men ikke for oss. Ta kontakt ved behov for hjelp. Eller klikk få Be om estimat-knappen nederst. Velg  f.eks Samlivsbrudd/skilsmisse som sakstype.

 

Hva med samboere?

Samboer? Gratulerer! For én gang skyld er det ingen ulempe å være samboer sammenlignet med å være gift. Samboere skal beholde hvert sitt uten å dele den enkeltes nettoformue med den andre. Ergo så slipper samboere hele denne problematikken hvor de i praksis risikerer å dekke halvparten av partnerens gjeld.